Allergi og astma

Øker syntetisk fyll i puter og dyner risikoen for alvorlig astma?

Tradisjonelt har pasienter med astma og allergi fått råd om å kvitte seg med dunputer og dundyner, og i stedet gå over til syntetisk fyll. Løvik understreker hvor viktig det er at rådene man får fra faglig hold er basert på faktisk kunnskap og ikke på tradisjon og skjønn.

Den viktigste faktoren ved disse undersøkelsene er innholdet i hodeputen. Syntetiske puter bør unngås av mennesker med allergi eller astma. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom astma og allergi mot midd.

Innholdet av middallergen var opptil 8 ganger så stort i puter med syntetisk fyll som i dunputer.

Løvik understreker det faktum at 8 timer hver dag, en tredjedel av livet, er hodet vårt plassert på puten. Støv blir presset inn og ut hver gang vi beveger hodet. Undersøkelsene som han  refererer til viser at syntetiske puter er en risikofaktor for alvorlig astma, og at dunputer har minst middallergen. Dunputer synes etter disse undersøkelsene å være sunnest for astmatikere i motsetning til puter med syntetisk fyll.

Denne konklusjonen angår selvsagt også dundyner i sammenligning med syntetiske dyner, selv om dunputen er mye nærmere luftveiene.

Det er grunn til å tro at valg av fyllmateriale er enda viktigere i Norge, hvor vi vanligvis bruker dyner med mye fyll av polyester eller dun, enn i land der en bare har puter og teppe på sengen.

Løvik sier videre at det er et interessant spørsmål hvor mye og hvor sikker dokumentasjon som må til før vi endrer tradisjonell og hevdvunnet praksis når det gjelder forebyggende miljø-tiltak.

Løvik ser gjerne flere undersøkelser om det samme temaet, men sier at om disse funnene bekrefter det de foreløpige undersøkelsene tyder på, har vi her eksempel på at legeråd basert på skjønn og tradisjon kan ha virket stikk i strid med det en ønsket, og således har gjort sykdommen verre. Både pasientene og helsevesenet bør se med skepsis på saneringstiltak og miljøtiltak som vesentlig bygger på tradisjon og skjønn. Praksisen vår som leger bør i størst mulig grad være basert på kunnskap, sier Løvik.